Smøla

Jeg tror man må være øymenneske for å skjønne det. Hvor forferdelig innestengt det er å kjøre fra Oslo opp Østerdalen. Ikke bare er det en relativt kjedelig strekning, men dalene gir meg nesten hodepine og panikk. Hvordan i alle dager overlever folk på slike steder. Da er det godt å komme til Smøla. Stå ute på ferga hvor det er hav overalt, åpent og vindfullt. Jeg har egentlig litt vannskrekk, men det er noe med det…Nå er jo jeg egentlig fra «bondelandet», men det er noe med denne sjøen. I forrige uke bilet vi opp til Smøla for Tuvas konfirmasjon. Og er man først på de kanter, ja..da blir man et par dager. Kenneth har bare vært på Smøla når det har vært dårlig vær (ca alltid..) men den dagen vi hadde satt av til sightseeing, viste været seg fra godsiden. Her er vi på Veiholmen.Jada…ullgenseren er på…jeg har holdt godt fast på den..men etter denne helga har jeg pakket den bort..jeg lover (den må nok desverre med til Karasjok i midten av juni…)Vi klatret også opp på Smølas nest høyeste punkt (er 2 meter som skiller det høyeste og nest høyeste…) Kan si det blåste ganske heftig her…Vi lærte også hva det røde flagget betydde. Aktivitet på skytterbanen i nærheten..Det hadde de kunne satt opp litt bedre merking om dog, vi fant et utvaske skilt inni en busk på vei ned. Bypakk skjønner seg jo ikke på slikt helt ut av det blå..